Ikke alle opplever å få den sexen de ønsker. Det finnes en gruppe menn som kaller seg Incels (involuntary celibate), og som samles i grupper på nettet. Blant disse mennenes finnes det personer som ser på seg selv som et offer, og enkelte går veldig langt i sin sexuelle frustrasjon. I denne artikkelen kan du lese mer om disse mennene, og om i hvert fall tre terroraksjoner som hevdes å ha sitt utspring i tankegodset de samler seg rundt.
«Hvorfor ligger ingen med meg? Hør på en myk manns sang!», skrev Ole Paus en gang. Og i denne artikkelen, kan du lese noen tanker rundt hvorfor en gruppe unge menn av i dag, ikke får sex. For selvfølgelig kan det forklares. Det finnes for eksempel mennesker som er mer attraktive enn andre. Det gjelder både kvinner og menn. Ikke nødvendigvis kun attraktiv på den måten at enkelte blir sett på som vakrere enn andre, for smaken er som baken, men sosial status, personlighet og evne til å takle hverdagens krav spiller også en stor rolle. For mitt vedkommende, teller også evnen til å kunne formidle tanker rimelig mye, i et forhold. Uten å kunne snakke sammen er det ikke mye liv laga. I mitt hode er det viktig å ha et felles språk og evnen til å kunne bruke det. Samtidig som en også er modig nok til å dele følelser en har, og forstå både dem og tankene som springer ut fra dem. Det er dette som kalles kommunikasjon.
Det er nok et vell av grunner til at noen får til dette med det annet kjønn, og andre ikke. Eller det samme kjønn, for den saks skyld, selv om det i dette tilfellet med Incels, gjerne handler om heterofile menn. Noen sliter kanskje psykisk, noen sliter fysisk, noen er bare sære og rare eller framstår som truende eller tafatte, osv, osv. Også har en dette med tiden vi lever i. Jeg tenker at en ung mann som for eksempel bruker mesteparten av tiden foran datamaskinen, og har sine relasjoner der, kanskje mister noe vesentlig innenfor den «kunstformen» mellommenneskelig interaksjon er. Det er jo lett å se for seg at han får lite trening i å lese og bruke mimikk og kroppsspråk, for eksempel. Og uten disse evnene blir det kanskje vanskelig å skulle flørte på en hensiktsmessig måte med en du finner interresant. For litt flørting hører med. Og kanskje også litt tid og tålmodighet. Du må se og bli sett.
Det er de færreste kvinner som opplever en påtvunget tunge ned i halsen eller ei hand i skrittet ved det første møtet som flørt, har jeg forstått. Da jeg var fjorten, forstå jeg det kanskje ikke, men jeg forstår det i dag. Heller ikke dagens dickpics gir vel den kjærlighetssyke så veldig stor uttelling. Det som KAN gi deg en fordel, er makt, penger og sosial status, men ikke en gang med den støtten hjelper vel de nevnte tilnærmingsmetodene. Noe #metoo illustrerer ganske tydelig. Så litt finesse må uansett til, har jeg forstått. Og med finesse mener jeg å kunne lese signaler fra andre, og sende ut egne signaler som ikke ødelegger veien framover for deg. Noe som ikke alltid er så lett å få til. Men tid hjelper. Tid er bra. Selv om Trump lanserte en annen oppskrift:
«You know, I’m automatically attracted to beautiful—I just start kissing them. It’s like a magnet. Just kiss. I don’t even wait. And when you’re a star, they let you do it. You can do anything. Grab’em by the pussy.»
Jeg tror Trump sin oppskrift ikke nødvendigvis er noe unge menn bør ta til seg, uansett hvor kåte og frustrerte og ensomme de er. Hvordan sjekkeapper som Tinder fungerer på sikt, og hva de gjør med folk, vet jeg heller ikke. Men jeg ser for meg at noe forsvinner fra kunsten å kunne beile via den - at for mange handler Tinder mye om å få seg et ligg kjappest mulig, og så gjerne gå videre til neste ligg. Og dem om det. Det plager ikke meg i min hverdag nevneverdig. Bare kopuler i vei, sier jeg. Men med et relativt langt liv bak meg som referanse, tenker jeg likevel at en kanskje mister noe i en slik form for samhandling. Noe som de frustrerte mennene som kaller seg Incels kanskje også har behov for. Dette med nærhet, trygghet, tillit og kjærlighet. I mitt hode er det ikke slik at en er best tjent med å bli brukt eller å bruke en annen kun for sitt eget begjærs skyld, det mellommenneskelig aspekt bør også få en plass på vektskåla. Det å verdsette og bli verdsatt.
I dag er det Kristi Himmelfartsdag, og jeg er ikke på atelieret. I stedet sitter jeg som du forstår og hakker på tastaturet og skriver om frustrerte menn som ingen vil ligge med. Ute regner det etter et par dager med strålende sol, men løvet har begynt å komme til syne, og det gjør godt å se, synes jeg. Selv om årstiden bringer med seg litt pollen også. Men slik er det med det meste, det kommer gjerne med en pris. Ofte er prisen i tillegg til å leve med. Men at kvinner blir drept av frustrerte menn fordi ingen vil ligge med dem, er en pris ingen burde bli tvunget til å betale. Folk er gale!
Maleriet kalte jeg "Yearning", og det er ett av en serie med minimalistiske bilder jeg arbeider med for tiden.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar