torsdag 22. februar 2018

Just another day in Paradise.





Ute skinner solen, yeiii! Men det er litt kaldt, uten at jeg skal klage for mye over det. Litt sol gjør uansett godt.

Når det kommer til klaging, er det ellers mye annet en kan klage på eller over. Det skal ikke stå på det. Men samtidig er det jo slik at ofte finnes det noe å glede seg over også, bare at det i blant havner i skyggen av noe annet. For eksempel hopper en ikke i taket om avføringen fungerer, om en samtidig har vondt i hodet. I stedet blir det gjerne hodevondtet som får størst oppmerksomhet. Og sånn er det over hele linja.

Kanskje det går an å bli litt mer oppmerksom på akkurat denne greia med fokus. Slik at en får nyttegjort seg og verdsatt de små gledene som gjerne popper opp fra tid til annen.

Her på bjerget holder jeg på med å ominnrede hobbyrommet/hjemmekontoret mitt. Egentlig er det et soverom, det største av de to jeg har i min leilighet, men skitt au, det fungerer til mitt bruk også. Og den funksjonaliteten forsvinner ikke bare fordi det rommet hvor jeg velger å sove, er litt trangt. Jeg gleder meg uansett over plassen på kontoret mitt. Og spesielt nå, når jeg har fått satt inn ny skjenk pluss en kommode i samme stil. Det vil si litt retropreget. Det gjør meg i grunnen ganske lykkelig, kjenner jeg, selv om helsa skranter litt og det finnes utfordringer i livet mitt jeg ikke får forandret på.




Ikke alt ble som det burde i livene våre. Ikke i mitt, og antagelig ikke i ditt heller. Det finnes ting vi skulle ønske ugjort, og annet vi skulle ønske fant oss snart. Men samtidig har vi jo mye også da. Mat, for eksempel. Ikke alle rundt omkring på vår klode vet hvor neste måltid skal komme fra. Mange av oss har også kjærlighet i livene våre, i en eller annen form. Og den forsvinner ikke selv om noen klemmer feil på tannkremtuben eller skreller bananen fra feil ende. Sånt er jo bagateller. Om vi lager en greie ut av det, er det fordi vi velger det selv. Vi velger tannkremtuben framfor noe annet. Tannkremtuben blir det viktigste, og vi lar den vokse og vokse og vokse...

I dag er det torsdag. Jeg skulle vært på atelieret, men har noen greier jeg skal gjøre som førte til at planene ble forandret, men det går greit. Det medførte at jeg fikk sovet litt lenger. Selv om det utenfor huset mitt graves og brukes maskiner for å få lagt ned noe ny drenering i grunnen. Klokken sju om morgenen starter de opp. Men jeg har sov-i-ro som jeg putter i ørene, så det går bra. Jeg må gjøre det beste ut av det, tenker jeg. Ikke irritere meg over ting jeg ikke får gjort noe med, og la det overskygge alt annet.

Om jeg hadde vært på atelieret i dag, hadde jeg malt videre på et abstrakt bilde jeg holder på med. Jeg arbeider med noe som kanskje kan puttes i sekken minimalisme for tiden. Og det begynner å bli litt gøy. I begynnelsen var det mer som et pauseprosjekt å regne, men etter hvert har det grepet meg. Bildet jeg holder på med nå, kan du se under her. Det er ikke ferdig, men det viser retningen. Tittelen blir antagelig «Sapfo, fragment 31».



Sapfo var en gresk kvinne og lyriker, som levde på øya Lesbos i oldtiden. Hun døde antagelig rundt 570 f.kr. Og fragment 31 er et ufullstendig kjærlighetsdikt hun skrev til en kvinne. Her får du det i en norsk versjon, oversatt fra gammelgresk av kjæresten min, som studerer nettopp gammelgresk:

***
Han synes meg å være lik gudene,
mannen som sitter overfor deg
og nær lytter til deg talende behagelig
og din attråvekkende latter,
det får sannelig alltid hjertet i brystet mitt til å sitre,
for når jeg ser på deg et lite øyeblikk,
da er det ikke lenger mulig å si noe,

men tungen er brukket,
og straks løper en fin ild under huden min,
jeg ser ingenting med øynene, og ørene suser,

kald svette holder meg,
en skjelving overmanner meg helt,
jeg er blekere (grønnere) enn gresset,
og jeg synes for meg selv nesten å ha dødd,

men alt kan utholdes siden

(…også en fattig mann.)

***

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link:







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar