Babyshower og datterbesøk.

De siste dagene har jeg hatt yngste datteren min hjemme. Hun tok turen fra Kristiansand, for å overraske storesøsteren. Og overraskelsen besto i en babyshower, som hun, et søskenbarn og venninnene til storesøster lagde i stand. Et skikkelig overraskelsesparty. Storesøster så det ikke komme i det hele tatt, og ble skikkelig tatt på senga. Heldigvis uten at sjokket resulterte i en spontanfødsel. Men noen tårer ble det visst, etter hva jeg blir fortalt. Det er fint å se at døtrene mine betyr noe for hverandre.

Yngste datteren min studerer i Kristiansand, så det er ikke hver dag vi ser hver andre. Derfor er det veldig kjekt når hun kommer hjem en tur. Det blir litt liv i huset, og vi koser oss med tv, god mat og småprating. Men i morgen reiser hun hjem igjen. Så da blir det stille i heimen, slik det pleier å være. Det er likevel ikke så veldig lenge til vi sees igjen. For senere i sommer tar kjæresten og jeg bilen sørover for å hilse på henne og samboeren, og se på leiligheten de kjøpte for ikke lenge siden. Samtidig drar storesøster med familie og søskenbarnet deres også nedover, så det blir en skikkelig familiesammenkomst. Og det er jo kjekt.

Turen sørover blir kombinert med en svipp innom Østlandet etterpå, slik at jeg også får hilst på søsknene mine. Det er visst tre år siden jeg var der sist gang, så det er på tide.

Større enn dette blir ikke ferien min. Om en ser bort fra den tiden jeg vil tilbringe hjemme hos meg selv. Ikke noen sydentur eller safari i Afrika. Men det holder. Det er et avbrekk fra det vanlige, og kjæresten og jeg får litt tid sammen der vi får dele noen nye opplevelser.

Å dra på en slik tur, er likevel ikke kun en fest. For det var det der med angsten min da. Det er vanskelig å legge igjen den hjemme, så den følger med på lasset. Vi skal for eksempel ha noen hotellovernattinger, og det er ikke bare, bare for meg. Så allerede nå har jeg begynt å se for meg alle situasjoner som kan bli utfordrende, angstfylte eller bare kleine. For slik er det gjerne å leve med angst.  Den nøyer seg ikke med kun å styre livet når den kicker inn for fullt, den styrer mye av resten av tiden også. Men det går nok greit. Ofte blir det ikke så ille som fantasiene tilsier at det skal bli. Så denne gangen lar jeg den ikke stoppe meg. Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere, sies det jo. Selv om jeg ikke er så sikker på at det stemmer. Jeg har hatt noen utfordringer i livet mitt, uten at det får meg til å føle meg sterkere enn de som ikke har opplevd det samme. I stedet er det vel ofte motsatt. De som ikke har stanget trynet inn i vegger hele tiden, framstår som sterkest.

Sånn, det ble ikke så lange bloggen i dag, men nå har datteren min stått opp, og jeg kan jo ikke bare sitte og hamre på tastaturet inne på kontoret mitt da. Så nå runder jeg av.

Det øverste bildet viser eldste datteren min og første barnet hennes, mens bildet nummer to viser meg selv og døtrene mine da de var små.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: