onsdag 17. april 2013

Uten deg er jeg ingenting.






I dag var det tungt å stå opp. Ikke sånn i hundrekilosklassen, men likevel med et merkbart fravær av sprudlende løft og yr vitalitet. Og slik er det i blant. Alt kan ikke være like lett hele tiden.  Om så hadde vært, ville lett som begrep ikke ha noen relevans til livene våre. Vi ville ikke ha noe å måle lett opp i mot, og derfor ikke begreper som tyngde.  Men det igjen blir jo bare teori. Og livet forgår tross alt i praksis. Vi går for eksempel ikke ut om morgenen og tenker at i dag var det jammen luft ute, og samtidig plasserer luft i forhold til det motsatte av luft. For vi vet ikke hva motsatsen til luft er, selv om det sikkert finnes noe slikt. 

Vi kunne selvfølgelig snakke om at luften er mer eller mindre borte, om den har blitt erstattet av noe, for eksempel eksos (så lenge vi har pust til det), men da snakker vi om begrepet fravær, ikke om det motsatte av luft. Og motsatsen til fravær er tilstedeværelse og har ingenting med luft å gjøre. Men det gir ikke så mye i praksis å tenke på akkurat det om du plutselig begynner å gispe og hive etter pusten. Det finnes nok andre tanker som tvinger seg fram i køen da. Så slike tanker om motvekt eller motsatser er vel i grunnen ikke så spennende når det kommer til stykket. De er tenkt før av klokere mennesker enn meg, uten at det gjør så stor forskjell for menneskeheten og hverdagene den omgir seg med.

Om det ikke fantes svart, ville du ikke kunne oppleve hvitt, hevder de kloke hoder med overbevisning. Men om det ikke fantes svart, ville kanskje ikke en slik sannhet en gang vært et tema, for svart som begrep ville antagelig heller ikke eksistere i en begripelig form. I hvert fall ikke andre steder enn i hodet til teoretikere eller fysikere, og det ville derfor heller ikke blitt lagt inn i folkelige sannheter. Som igjen heller ikke ville blitt brukt som meningsløse forsøk på å trøste folk som har dårlige dager.

Alt vi tenker på som motsatser er ikke reelle motsatser. Det motsatte av sjelelig smerte er for eksempel ikke smertefrihet.  Smertefrihet er kun fravær av smerte. Skal en ha motsatsen må en kanskje mer over på ren nytelse, eller eufori. Glede. Og handler det om fysisk smerte så må vel motsatsen gå i retning kjærtegn. Nytelse. Ikke smertefrihet. Jeg tenker at å oppnå smertefrihet i blant handler mer om å bli tilført noe, enn om å slippe unna noe. Et eksempel er at en kjærlighetssorg gjerne dempes om en plutselig blir stormforelsket. Jeg tenker også at om en ble fritatt for alt som gjør vondt, må en vel sitte igjen med tomhet, og ikke en smertefrihet. Eller kanskje en nummenhet. Så kanskje det er nummenheten vi tror vi drømmer om når livet krever for mye av oss. Fordi vi ønsker noe bort. Og det er litt merkelig. Når vi samtidig egentlig vil ha det godt. Fordi det å ha det godt handler om å bli tilført noe. Noe positivt.

Om vi drømmer om nummenhet, så drømmer vi jo om å ikke føle så mye av det vi føler her og nå, tenker jeg. At en evne blir tatt bort i fra oss, på linje med synet vårt, eller at vi blir tilført noe i form av forsvarsverk. Som en form for solbriller.  Men om vi ikke føler, kan vi heller ikke oppleve det som er godt. For å oppleve noe godt er vi helt avhengige av følelser. Så om solbriller ikke slapp igjennom lys i det hele tatt ville de antagelig solgt dårlig. Det har noen forstått, og gjør derfor gode penger på å ikke lage brilleglassene av betong.

En måte å dempe følelser på er å ta ei pille. Og det samme funker andre veien. Om en vil føle noe mer, kan en også ty til kjemien. Men det siste får du gjerne ikke hjelp til på apoteket. Apoteket har konsentrert seg mer om å dempe følelser enn å få dem til å voksne. Apoteket er langeren av våre følelsers solbriller.

Selv er jeg likevel tilhenger av kjemi som kan dempe følelsene mine litt. Ikke sånn at jeg som hovedregel  knasker piller hele tiden for å minimere meg selv, men i mine svarteste perioder i livet har kjemien hindret meg i å forsvinne inn i det store mørket vi kaller fritak. Men som egentlig antagelig ikke er fritak eller lettelse, men kun ingenting. Lettelse er ikke det samme som ingenting, lettelse er tilstedeværelse. Riktig begrep på riktig sak er viktig for å orientere seg.  Men et begrep som ingenting er vanskelig å sette seg inn i, føler jeg. Det hjelper lite å sette det opp i mot alt, i hvert fall. Alt og ingenting blir for meg nærmest meningsløse størrelser, og gir meg ingenting håndfast.

Fordi jeg for noen år tilbake fant noe i kjemien som kunne hjelpe meg i en vanskelig periode og den  prosessen veivalg er, sitter jeg her og skriver blogg. Ting henger sammen. Jeg våknet ikke opp i dag med lykkefølelsen strømmende i hundre rundt i skrott, hjerte og hode, men jeg synes likevel det er langt bedre å føle det jeg føler enn å føle ingenting. Fordi det er noe. Jeg er noe. Jeg er til. Og fordi jeg er til, kan du definere deg selv i forhold til meg. Uten noen å definere deg i forhold til er du ingenting. Vi er alle et speil for hverandre, slik at vi får oppleve oss selv.

Jeg finnes. Jeg speiler meg i de mennesker som omgir meg. Jeg maler mine bilder og jeg smiler til mine barn når de kommer på besøk. Jeg gir kjæresten min en klem og snakker med mine kollegaer om kunst og verdier og annet som opptar meg.  Og jeg vet av erfaring at ting er i en evig forandring. Så i morgen kan det hende jeg spretter opp av sengen med et smilende jaaa, endelig morgen!  Men det funker egentlig helt greit om dagen ikke kommer skikkelig i gang før jeg har fått i meg en kaffe også.

Jeg tror at alle veier vi går ned er det mulig å gå opp igjen. Så vi igjen får oversikt, og oppdager mulige veivalg. Jeg tror at om livet herjer med oss, så er det likevel mulig å bli venner med livet. Det tok oss alle lang tid å komme dit vi er i dag, og noen ganger tar det tid å komme dit vi vil. Kanskje gjør vi det aldri, men vi kan være i bevegelse i riktig retning. Opplever du dagen som vanskelig, vet du samtidig at du har opplevd bedre dager. Det igjen betyr at noe har forandret seg, som igjen betyr at forandring er mulig i livet ditt. For meg er det slik at i det ligger det nærmest en uendelighet av håp.

Ha en fin dag.

Bjørn




12 kommentarer:

  1. Hei Bjørn. Mye fint å tenke på etter lesing av denne her jeg har morgen for andre gang!
    Sola skinner, kaffen er en venn. Det blir ikke så lenge før jeg trekker stolen inn i solkroken. Finner pleddet, og grunner litt mer over denne teksten. Ble inspirert slett og rett. Ha god onsdag!

    Synnøve

    SvarSlett
    Svar
    1. Inspirasjon er bra, enten en finner det her eller der. Det samme med sola, selv om jeg synes det er aller best når jeg finner den her. Men her er den ikke, og det er lite trøst i at bakom skyen er himmelen alltid blå og all den svadaen der. Arrgh!

      Ha en fin dag.:)

      Bjørn

      Slett
  2. Hei Bjørn,

    Å føle på alle sider ved livet er greit, og gir kanskje noe innsikt for egen del.
    Til tider ble det så mye føling, at det ble ikke rom for annet, og det ble vanskelig å håndtere, langt mindre finne innsikt, da har jeg kjennt, at det har vært greit med kjemikalier.
    Ikke for å slutte å føle, men kanskje, føle noe jevnere.

    Ønsker deg en fin dag, og håper dere ikke regner bort i Bergen;)

    Bibbi

    SvarSlett
    Svar
    1. Noen ganger kan det nok bli litt i overkant mye følelser ja. Og da kan kjemien hjelpe oss. Men i blant hjelper det heldigvis også å gjøre noe. Noe som kanskje kan få en til å glemme seg selv, og bare være. Så alt til sin tid.:)

      Ha en fin dag Bibbi. Her er dagen litt våt. Pytt, pytt.

      Bjørn

      Slett
  3. Våt dag? Ja, ja, det kommer tørre dager også. Ikke helt lik en annen tørr dag, men tørr. Veien man går ned skal man gå opp igjen, sies det, men er det akkurat samme veien, lurer jeg på? Den har sikkert endret seg, i takt med alle de andre endringene.
    Intet er statisk. Heldigvis :)
    Bedre dag og en enda bedre morgendag ønskes deg :)
    Mormorklem på en våt dag :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Litt regn må en regne med.;)

      Her er dagen ganske grei. Er bare et lite hakk lenger ned på energiskalaen i forhold til siste fjorten dagene. Men det henger jeg meg ikke opp i. En kan jo ikke gå i hundre hele tiden. Innimellom må en roe ned litt.

      Du har rett i at noen ganger må en velge en annen vei opp, om en havner i gropa, men retningen er tross alt den samme. Og det er oppover igjen. Mot lyset. Eller noe sånt.:)

      Ha en fortsatt fin dag.

      Bjørn

      Slett
  4. Hei Bjørn. Det må være lov å ty til hjelpemidler for å komme seg opp av grøfta. Hjelpemidler som kan ta den verste "toppen", som gjør at en kan ha"rolige" tanker og spille på lag med seg selv! Må vi ikke ha kontraster for å skjønne forskjellen? Dag/natt, surt/salt mørke og lyset. Du vet ikke du har hatt det bra før du har hatt det dårlig, du vet ikke at du er lykkelig før du har vært ulykkelig.
    Jeg er helt sikker på at det går an å komme seg inn på rett vei igjen, selv om det ser svart ut ett øyeblikk og livet føles som en belastning. Ha en fin kveld....

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei mettemia.

      Litt hjelp må en kunne ta i bruk. Kanskje må en ha en smertestillende for verkende ledd, slik at en kan begynne å arbeide med dem. Eller noe som roer ned, slik at en kan bruke energien til å arbeide med hvorfor en er urolig. Det blir jo igrunnen kun som å bruke en bro for å komme over en elv. Slik tenker i hvert fall jeg.

      Jeg vet ikke om vi trenger kontraster til alt for å kunne oppleve ting, selv om det har blitt en sannhet at vi gjør det. Kan hende et barn vil like noe søtt uten å ha fått salt først, og også være i stand til å formidle hva det liker, om det har blitt fortalt at smaken kalles søt. Da er det jo ikke behov for en kontrast, kanskje. Eller kanskje kan et barn kjenne glede uten å ha opplevd sorg. Men om det nå er slik at en trenger kontraster, så må det jo være nok med å ha brent hånden én gang for å kunne oppleve at det er godt å ta på noe mykt. En trenger ikke å brenne seg gjennom hele livet. Jeg tror dette med kontraster er noe vi godtar litt uten å tenke oss om, og så overfører vi det til flere områder enn hva som kanskje er gjennomtenkt. Fordi det høres så riktig ut.

      Ha en fin kveld.:)

      Bjørn

      Slett
  5. Uten motgang og kontraster ville nok livet vært kjedelig. Men jeg kunne nok tenkt meg noen lyse rosa dager snart. Med fine overraskelser og masse smil og glede.
    God natt! I morgen er en ny dag:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Noen rosa dager med med lys høres ut som et fint ønske. Og med noen fine overraskelser på toppen kan en vel ikke forlange mer før til jul.

      Ha en fin dag.:)

      Bjørn

      Slett
  6. Morgener varierer mye! I dag hadde jeg en morgen hvor jeg heller ikke våknet med et jaaa, heller et "tja". Da måtte jeg tenke på at det er egentlig en fin ting, for da kan jeg velge å tenke på det fine i livet mitt og så blir det til et ja allikevel. Men av og til fungerer ikke det. Jeg var bare glad for at det gjorde det i dag :)

    Tanken om tyngde vs letthet var interessant. Har tenkt mye på dette før uten å komme til noen god konklusjon. Så det var fint å lese hva andre mener om temaet!

    Ha en fin dag i dag :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hver dag er ikke lik, så noen dager butter det bare i mot litt, eller lyset er ikke fullt så klart som vanlig.Det var bra du klarte å snu morgenen din til et ja.:)

      Det er interessante tanker dette med lys og mørke og tyngde og letthet, og om ting er avhengige av hverandre, men kanskje ikke så mye anvendelige i hverdagen. Selv bruker jeg det litt i kunst, men da handler det mer om balanse, kanskje.

      Ha en fin dag Sara.:)

      Bjørn

      Slett