tirsdag 17. januar 2012

Sannheter


Det enkle er ofte det beste.
Det er summen på kassalappen som teller.

Dette er to uttalelser som blir servert oss daglig, og som blir servert som sannheter.
Klart det enkle ofte er det beste. Men ofte er jo det krevende også det beste. Det virkelig gjennomarbeidede. Det vi må streke oss etter, yte i forhold til, som koster oss både svette og tårer. Det er alltid noe som kan være det beste. Det enkle står ikke i en særstilling der, selv om det etableres i oss som en sannhet fordi det øses over oss hele tiden.
Også dette med at det er summen på kassalappen som teller. Mmm, nei, det er nok ikke det i min verden. Det som teller i min verden er helt andre ting. Jeg vil gjerne ha rimelige varer, selvfølgelig vil jeg det. Men jeg vil aller helst ha gode og delikate produkter og et godt utvalg framstilt på en renslig måte med et snev av estetikk. Jeg vil ha høflige ansatte og jeg vil finne en parkeringsplass. Jeg vil absolutt ikke stilltiende godta at ting ikke holder mål, for at det skal være billig eller enkelt. Jeg har en følelse av det ikke nødvendigvis er du og jeg som kunde som sitter igjen med den største økonomiske gevinsten når enkelheten blir framstilt som noe vi alle ønsker oss. Jeg føler meg med andre ord lurt.
Jeg føler ofte at det er noen som vil lure meg. Verden rundt oss består av mange sannheter. Ikke alle er like sanne, selv om de hevdes å være det. Jeg vet ikke om dette jeg skriver nå er en sannhet, men jeg vil hevde at litt ydmykhet burde være på sin plass å bytte ut noen av sannhetene med.
Jeg har selv vært en ivrig tilhenger av sannheter. Og en ivrig forkjemper for de sannheter jeg har etablert i hodet mitt. Over tid har det vist seg at ikke alle har holdt vann, men det har jeg sjelden tenkt på før jeg har stått med våte sko. Du kjenner meg igjen på den surklende gangen.
Likevel trenger jeg sannheter. Men jeg trenger ikke nødvendigvis alle andres sannheter. Eller lettvinte sannheter.  Jeg trenger mine egne. Og for å oppnå et slikt eierskap må jeg slutte å godta alt som blir servert, kun fordi det blir servert så ofte at jeg automatisk annekterer det som sannheter, eller fordi det serveres med overbevisende tyngde. Det er mye vi godtar som sannheter fordi det hevdes med autoritet i stemmen eller er kledd i glitrende farger. Det er mange guruer der ute. Som tilbyr sannheter i form av krystallkuler og dess like. Spill på nett her, se hvor lykkelig du blir da. Trim med oss så blir du enda lykkeligere. Fiks nesen. Bruk disse klærne. Tamponger med riller eller vinger eller propeller eller elektrisk motor får du hos oss. Kjøp lykken. Dette produktet er best, denne guden er best, dette er veien å gå, gå til grunne om du ikke kjøper dette. Er du ren i ditt hjerte vil du belønnes, og ren blir du om du gjør som vi sier, og det koster nesten ingenting. Osv osv. Men kanskje vi bør holde litt fast i den lille sannheten som sier at virker noe for godt til å være sant så er det gjerne det. Og heller forsøke og finne et lite fotfeste i oss selv.
Etter hvert som jeg har blitt eldre har den verden som betyr noe for meg blitt mindre og mindre. Det er ikke så mye jeg higer etter lenger. Jeg strekker meg, og forsøker å gjøre det jeg holder på med best mulig, men jeg er ikke lenger så opptatt av hva jeg ikke har som jeg en gang var. Klart jeg har ambisjoner og gjerne vil oppnå ting, men jeg vil ikke oppnå det på bekostning av alt annet. Det er ikke det som er viktigst i livet mitt. Selvfølgelig skulle jeg gjerne vært rik, for jeg kunne gjort mye bra med penger. Men jeg får gjort ting uten så masse penger også. Og klart jeg gjerne skulle vært høy og mørk med muskler både her og der, i stedet for å være en lett fargeløs middelaldrende mann med begynnende mage, eskalerende håravfall og klissvåte sko. Det som opptar meg mest er likevel de menneskene som står meg nærmest, og det betyr lite om de har riktig nese, store muskler, merkeklær eller er billige i drift. Det er ikke kassalappen som teller, eller at alt skal være enkelt. Ting som omhandler de nære ting får koste hva det koste vil, og det er ikke nødvendigvis penger.  Det som betyr noe er hvordan vi har det med oss selv og hvordan vi har det oss imellom.


Ha en fin dag.
Bjørn


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar